Mennesker, systemer og kode

Fra kybernetikk til sosialt arbeid

Interessene mine har alltid strukket seg fra matematikk, fysikk og data til psykologi, mennesker og samfunn. Jeg begynte på kybernetikk og robotikk ved NTNU, med kurs i programmering, kretsteknikk og matematikk. Etter hvert kjente jeg at jeg ville jobbe med mennesker, tok et år på profesjonsstudiet i psykologi, og fant til slutt hjem i sosialt arbeid.

Programmeringen fulgte med hele veien som hobby. Høsten 2024 tok jeg 30 studiepoeng fra bachelor i IT-ingeniørfag ved UiT, ved siden av full jobb, for å gi den tekniske kompetansen et formelt grunnlag.

Kode for en enklere hverdag

I jobben startet det med Excel, VBA og små skript som gjorde hverdagen enklere for meg og kollegene mine. Derfra ble det webapper, et nettlesertillegg i fagsystemet vi bruker hver dag, og en egen plattform for deltakeroppfølging.

Jeg har også jobbet mye med databehandling, særlig når nye fagsystemer skulle tas i bruk og data måtte konverteres og samles. Fordi jeg kjenner virksomheten og dataene, kan jeg tilpasse løsningene slik at resultatet blir best mulig.

Jeg liker å åpne lokket

Jeg vil vite hvordan ting virker, enten det er en mekanisk dings, en elektronisk krets eller et datasystem. Den kunnskapen bruker jeg til å reparere, automatisere og koble sammen ting på måter de ikke var tiltenkt. Homely-integrasjonen er et eksempel: API-et var mangelfullt dokumentert, så jeg kartla hvordan det faktisk oppfører seg og publiserte dokumentasjonen, slik at andre slipper å gjette.

Jeg følger noen faste regler når jeg gjør det:

• Bare egne data og egen tilgang. Jeg omgår aldri tilgangskontroll.
• Jeg automatiserer det en bruker ellers gjør for hånd, gjennom appens egne mekanismer.
• Forsiktig tempo, med respekt for rate limiting og andres infrastruktur.
• På jobb er det avklart med virksomheten først.

Teknologi tilpasset menneskene

Mange opplever at de må omstille seg og tilpasse seg ny teknologi. Jeg vil heller tilpasse teknologien til menneskene som skal bruke den. Et verktøy skal gjøre hverdagen lettere og sikre kvaliteten i arbeidet, ikke bli en byrde som gir merarbeid.

Psykologi, sosialt arbeid og flere år med veiledning har lært meg å lytte, se ulike gruppers behov og forstå hva som ligger bak. I jobben samarbeider jeg med deltakere, arbeidsgivere, Nav og fagfolk som har ulike krav, forventninger og motivasjoner. Målet er alltid en løsning alle kan samles om, og som alle får noe ut av.

Jeg er også vant til å jobbe med folk som ikke er tekniske, og vet hva en vanlig bruker opplever som krevende. Det former hvordan jeg utformer verktøy og forklarer dem. Den kompetansen er like nyttig i prosjekter som ikke har noe med sosialt arbeid å gjøre: god teknologi krever at noen forstår behovet og situasjonen til dem som skal bruke den.

Jeg er på mitt beste i faser som krever kartlegging, vurdering og problemløsning. Det gjelder i møte med en deltaker, og det gjelder i møte med et system eller en arbeidsprosess som skal forstås, systematiseres og gjøres bedre.

For tiden er jeg også midlertidig fagansvarlig i AFT-teamet, ved siden av jobben som jobbkonsulent. Der jobber jeg med fagutvikling, kvalitetssikring og kollegaveiledning, møter med Nav som oppdragsgiver, og løsningsbeskrivelse til ny kravspesifikasjon.

I organisasjonen blir jeg ofte trukket inn i utviklingsprosjekter og tekniske spørsmål: nye løsninger, IT-systemer, utstyr, infrastruktur og leverandører. Verdien ligger i kombinasjonen av teknisk kompetanse og kjennskap til virksomheten og behovene til de ansatte. Når jeg er med tidlig, blir kravene til leverandørene riktigere, valgene bedre og endringene lettere å ta i bruk.

Veien videre

Jeg vil jobbe mer med tjenesteutvikling. Der får jeg brukt alt jeg kan på én gang: det tekniske og systemrettede, og det jeg vet om mennesker fra psykologi og sosialt arbeid. Målet er bedre tjenester for dem som står utenfor, og som trenger hjelp til å finne veien inn i arbeidsliv og samfunn.

Etter hvert vil jeg ta en mastergrad i tjenesteutvikling og organisasjon, ved siden av jobben.